Lås og slik tull

Hei! Jo, nå er jeg flink å skrive på bloggen min igjen. Jeg er stolt av meg selv. Spesielt siden det bare er Ragnhild som leser. Men hey, Ragnhild, you make my days! <3

Uansett. Jeg hadde tenkt å fortelle dere (deg) om min ekstreme talent til å åpne opp skapet mitt! Ja, jeg vet det ikke er spesielt kult, men for meg (og dere hvis dere var her) er det superkult. Det er faktisk supervanskelig. Det er ikke sånne vanlige kodelåser, men sånn ting man snurrer på. Og snurrer og snurrer. Også vil det ikke åpne seg. Ihvertfall ikke for meg...

Men nå har jeg øvd meg, og jeg klarer det på første forsøk hver gang! I garderoben før XC skriker jeg ut hver gang jeg klarer det, så alle vet om mitt talent til å åpne skapet mitt. (Jeg trenger kanskje ikke å nevne at alle har alltid klart det... Hallo! De er oppvokst med innkompetente låser.)

Jeg slipper ihvertfall å dra rundt på alle tingene mine, som jeg har gjort i sånn 2/3 uker nå!

Og for å nevne det. I morgen har jeg vært i Oregon i akkurat 4 uker! OMG.

Jeg savner alle mennsker der hjemme, sengen min, Jazzy, norsk vann, havregryn(havregrøt får jeg nok av), tran, friidretten, langrennen, snakke norsk og klærne mine!

Hva gjør man når man ikke gidder å gjøre lekser?

Prøver å laste opp bilder, men siden det ikke funker, da gjør man leksene sine.

AMAGAD

Jeg dør av mangel på sider i mitt vakre essay. Hittil består det av en side.

Hei, mitt navn er Ine og jeg liker å sitte oppe halve natten for å gjøre ferdig historie/ToK (som jeg ikke engang har!)-essayet mitt og matteleksene. Ikke det at jeg begynte kl syv og sitter fremdeles lost og er død. Trenger jeg å nevne at på tirsdag satt jeg 4 timer med matte. JA, fire fuckings timer (beklager sterke ord, men fikk du med deg det? 4 TIMER). Jeg hadde matteprøve. Ikke det at jeg gjorde noe ekstra matte. Neida. Jeg gjorde bare alle leksene + laben. Ja, vi har sånn 20 matteoppgaver hver dag. Med a-f. Og i tillegg har vi lab som er sånn 50 oppgaver som skal føres inn og være rett. Jeg er lei matte. Heldigvis har vi en superkul lærer som gjør matte morsomt. Jeg er lei for det om.

Forresten er jeg blitt kul og er blitt medlem av to klubber! Green school og MUN. Green school er sånn miljøklubb for å gjøre skolen og Redmond mer miljøvennlige. Hey, det trenger de! De kjører vi bil OVERALT. Også MUN, som er sånn FN-greier. Jeg er litt usikker på hva M står for, men sikkert noe superfancy. Uansett, det er sånn alle får sitt land ovs. ovs. Folk som har sett Winning London (Marie! Som ikke leser?) så er det ca. sånn. Det superkult og vi har Russland. Flott av VIKTORYA/Viktoria fra Russland er med. Hurray. Uansett, alle fancy folk er med. Yey.

Hvis du lurer på hvorfor jeg er kul og skriver et innlegg er det fordi jeg ikke finner ut hva jeg skal skrive på essayet mitt.

I dag har det også vært Spaghetti Feed. Har jeg sagt hva det er? Uansett. Det er sånn samling med alle fra XC før race, også spiser vi spaghetti og har det gøy. Hurray.

OG, bare for å skryte. Jeg vant, jeg vant mitt første XC meet forrige helg. Bare for å nevne det. Dobbelt hurray.

Jeg er ikke feit enda. Tror jeg.

I morgen er det race her. I Redmond altså. Jeg gruer meg. Så tidsplanen min for i morgen er altså:
Skole
XC meet in Sam Johnson Park
Rett på fotballkampen
Så til Chase.

Jeg prøver å snike inn en dusj i mellom race og fotball.

Noe mer jeg trenger å fortelle?

Jo, jeg er blitt avhengig av M&M. Det er litt trist. Jeg er på avvendig nå. Men essayet mitt hjelper ikke så veldig.

Hvorfor kan ikke folk (les. smarte folk) våkne og hjelpe meg.

Jeg liker Katie Melua

Folk her har rar musikksmak (også kalt hiphop/rap), og da snakker jeg ikke variert musikksmak.

I dag spurte engelsklæreren min om jeg ville ta en vanskeligere engelskklasse. Lol.

Jeg tror gå-tilbake-til-maincampus-buddyen min tror jeg har ditchet han. I går kjørte jeg med Prina tilbake, mens i dag var jeg på MUN-meeting.

Buss-til-Hartman-buddyen min har ditchet meg for camping. Hun camper sånn hele tiden.

Hva skjer med Oregon folk og camping? Og jakting! Herregud! Alle har døde dyr på veggen og skryter de opp i skyene. Seriøst alle jakter. Og da mener jeg alle som kan gå. Gjerne før og.

Hmm. Kanskje jeg skal jobbe litt mer på essayet mitt? Okei da. Hvis det blir for kjedelig, kan det risikere at jeg kommer med mer interessante facts fra mitt liv.

Nevnte jeg at den skal leveres i morgen?

Jeg må bare nevne det

Amerikanere er ikke så veldig intelligente. Unnskyld. Altså det er ikke alle da. I IB klassen min er alle supersmarte og har reflekterte svar, men i engelsken så... jeg er bedre enn dem til å lese høyt.

Uansett. Denne bloggen her er litt kjedelig. Hva kan jeg si Ragnhild, jeg sa det ville faile.

Nå sitter jeg å gjør matte. Det er kjedelig. Ihvertfall når jeg har jobbet med det i sånn 2 timer. Kl er halv elleve, og det er supersent her! Vertsen går å legger seg sånn halv ti. Ja, halv ti! Så, når jeg sitter oppe til elleve, blir alle superforskrekket å lurer på hvorfor jeg er så sent oppe... Ja, nå har jeg bare historie og teaterlekse igjen, så kan jeg legge meg.

XC er forresten supergøy. Og jeg er ikke blitt superfeit enda.

Amerikanere

Amerikanere er ikke så intelligente. Jeg har allerede fått to post på wallen min, der begge har skrevet Ina, ikke Ine, som det faktisk står at jeg heter...

IIIII. Jeg får løpe!

Ok. Det superlange innlegget kommer nok aldri. Men ren fin oppsummering for uken som har gått:

Tirsdag: Registrering på skolen+sette opp bankkonto+første cross countrytrening (som besto av 5-4-3 min intervaller på en fotballbane, for de som lurte.)

Onsdag: Første skoledag. Jeg være alene. Jeg ikke ha venner. Jeg føle meg som en norsk innvandere som egentlig ikke har noe der å gjøre. Slutten av første skoledag. Jeg har fått venner. Jeg ikke være alene lenger. Hurra! Min andre cross countrytrening (Som besto av styrke+30min raskt løping)

Torsdag: Andre skoledag. Faen, det er allerede lenge siden, så jeg husker egentlig ikke. Jo. Vi fikk masse lekser. Det fikk vi egentlig første skoledag og(!). Cross country (Løping i canyonen+drag i bakke+trapper).

Fredag: Amagad. Bare å tenke på den gjør meg sliten. Altså uten stopp: Skole- Trening (CC) - Spaghettifeed (Spaghettimiddag før trasks (konkurranse) med resten av teamet. Ikke at jeg skal løpe, siden jeg bare har vært på 4 treninger) - også vidre til fotballkamp (amagad, sport for gutter som liker å ha blåmerker) - Ut med Jamie, Abbey og Ashley (Abbeys søster) - Sove hos Abbey.

Lørdag: Rett hjem - Dusje - ASSE Meeting (organsisasjonen min). Først var vi volunteer på international festival hele dagen. Der jeg traff awesome folk + norske (amagad, jeg snakket norsk), også dro vi til Wendy's (som er lederen) og spiste pizza, og videre til en hule under jorden som var sånn mange km lang. Også sov vi hos Wendy.

Søndag: Frokost - Luftgeværskyting (vi forsvarte alle vårt land. Ironisk nok vant tyskerene og muslimen x) - Rafting (egentlig ikke så gøy som i Norge, siden det var så lite vann i elven, men likevel gøy) - Lunsj hos Wendy. - Så hentet Viktoria (russer) sin hostsisters (Jessica & Jae) oss, og vi dro til ett superkult tehus og drakk supergod te. Bubbletea. Yummi. Også fant vi en random poster på veggen, som på baksiden hadde et kart. Så vi dro på skattejakt i parken. Skatten var en halvdrukken øl... Også supermasse lekser.

Mandag: Skole, cross country, lekser, film (Killers), svært nødvendig og trengende søvn.

I dag har jeg egentlig bare vært på skolen og cross country. Vi løp intervaller (2x600m + 3x1000m i 35 grader) og jeg er død. Nå venter jeg på middag.

Sånn generelt med skole, så går det bra. Jeg har faktisk fått meg venner, så jeg er ikke totalt loner (selvom man skulle tro det). Og fagene går greit. Vi har verdens feteste historielærer og teaterlærer (ikke samme person da), og jeg gleder meg faktisk til skolen hver dag! Mye lekser da. Alt for mye. Jeg tror vi har hatt gjennonsnittlig 15 oppgaver med matte hver dag siden onsdag (som var første skoledag). Så ja.

Cross country er supergøy! Man gjør det så hardt som man vil og alle er sosiale. Det er mange som også går på ski og der, så det blir gøy. Jeg føler "litt" press da.

Jo, overskriften. Man må egentlig ha 10 treninger for å løpe trasks, men på fredag har jeg bare hatt ni, men får likevel løpe! Hurra for meg.

Noe mer jeg bør fortelle? Savner folk masse masse <3

Andre skoledag

Nei, å nei, å nei. Jeg som skulle skrive et superlangt innlegg og alt det kule jeg har gjort som jeg ikke fortalte i det andre innlegget. Så kommer selvfølgelig verdens naturligste grunn til å ikke gjøre det. Lekser. Ja. Jeg har altså en tegning å bli ferdig med, en monolog å skrive og lære den utenat, og selvfølgelig uendelig masse matte. Fantastisk. Og så må jeg jo sove og da. Uansett, så har Cheryl dratt til San Fransicso på jobb, så jeg, Jamie og West dro inn til Bend og spiste en supergod pasta middag. OG, beina mine er ødelagt etter cross country. OG, jeg har fått venner. Hvor herlig er ikke livet?

Og da ga jeg etter

Jeg klarte virkelig ikke motstå presset med å lage blogg. Det er litt trist egentlig. Men siden jeg er dritt lei av å skrive sånn det samme om igjen, og om igjen og om igjen, så hey, jeg ga etter. Bare så dere vet det, dette innlegget kan gå over i kategorien uinteressant for de fleste (egentlig alle, bortsett fra meg).

Ihvertfall, siden folk lurer (håper jeg) er alt helt fantastisk her! Jeg tror jeg har kommet til den kuleste familien ever, så det er jo superduperflott! Og det er koselige folk på cross country og i klassene mine (ikke det at jeg kjenner de så godt at det gjør noe da).

Ja. New York var som sagt super awesome. Vi så så å si alt, føler jeg (vi gjorde nok ikke det), så det var jo gøy da. Altså så kule nordmenn som vi er, holdt vi oss unna svenskene, danskene og finnene (var det noen finner der? de var i så fall veeldig stille), fordi du ikke skjønte hva vi sa. Vi kan jo snakke engelsk da, siden vi tross alt skal på i Amerika i ett år, men hey, det er stress. Poenget er, de jeg ble kjent med (nordmennene altså) var awesome.

De to dagene vi faktisk var på Manhattan tilbrakte vi de første timene (fra kl 8-13, for spesielt interesserte) i bussen med guide som fortalte oss masse. Og så ting (også kalt bygninger). Så fikk vi gå "fri" resten av dagen (til kl syv og seks, for enda mer interesserte). Da gikk jeg med Sara, Iselin og Lisa (som er kule, hvis dere lurte) og vi gikk vel rundt i hele Manhattan (neida, men vi gikk mye, alt for mye! Så mye at det var tydelig at vi gikk oss vill), og shoppet (hurra!), dro på "The Top of the Rock" altså toppen av Rockfeller Center, gikk til Times Square, kjørte gul taxi og shoppet litt til. Det var egentlig ganske så gøy.

Jo. Så kommer jo hele høydepunket da. Etter tre timer alene på flyplassen, 4 1/2 i flyet, 3 1/2 på flyplassen i Denver, 2 1/2 time i flyet, alt hele alene uten iPod, mobil og PC, landet jeg endelig i Redmond! Hurra. På flyplassen møtte West, Cheryl, Jamie og Abbey meg! Yey. West og Cheryl er mine vertsforeldre, Jamie er min "søster" og Abbey er en liten gal søt person som er Jamies venn. Ihvertfall, så skjedde det ikke så mye spesielt interessant den kvelden. Det vil si mat (hurra) og TV.

Lørdagen derimot, så dro vi (C, J og meg) til Portland for å shoppe "litt". Der møtte vi Taylor (min andre vertssøster som bor i Corvallis og går på Oregon State University) og satte i gang. Ja. Jeg ble litt veldig fattigere. Også var vi innom en skikkelig fancy secondhandbutikk som heter Buffalo Exchange, der jeg kjøpte verdens mykeste genser!) Også fikk vi alle matchende pysjasmer av Cheryl (dette er tradisjon)(ja, hele shoppingturen hver Labor Day Weekend er tradisjon). Dagen etter ble det tid for mer shopping (surprise) også hentet vi Chris (Taylors kjæreste) og Zipper (også kalt Zip Zip, en venn av T og J) og kjørte hjem til Redmond.

Mandag var vi ute med båten på "the lake", som er sånn en gigagiga innsjø. Der badet vi, kjørte tube og vannscooter (jeg kjørte vannscooter helt alene, lenge!). Da var også enda en venn av T med, Sarah D.

Men nå gidder jeg ikke å skrive mer, fordi jeg begynner å kjede meg, så jeg tør ikke engang spørre hva dere som faktisk gidder å lese helt hit gjør. Dessuten har jeg x-antall lekser som må gjøres til i morgen. Matte er vanskelig.

Savner folk <3